Ove Røsbak

Biografen

Da boka ”Alf Prøysen. Præstvægen og sjustjerna” kom ut i 1992, haglet det formelig med seks’ere på kritikernes terninger utover landet, og salget gikk strykende. Ove Røsbak gikk nå for fullt inn i den rollen som hadde stått og ventet på ham like fra han debuterte: Alf Prøysens arvtaker. Det har vært en rolle som har vært både pådriver og brems for denne forfatteren, og som det i begynnelsen av skrivetida var vanskelig å akseptere. Da han fikk Prøysenprisen i 1980, var han brått landskjent, 21 år gammel. En kan derfor uten tvil si at han kom lettere til det enn sin forgjenger. Hvor tungt det er å si den hele og fulle sannhet om et så kanonisert menneske som Prøysen, fikk Røsbak oppleve sommeren 2004, da han skrev en artikkel i Dagbladet om Prøysens bifile legning. Det ble et rabalder uten like i kongeriket, og særskilt over Hedemarken. Biografen ble kalt spekulativ, løgner og det som verre var. Fordommenes tid var visst ikke forbi.

Den andre biografien Ove Røsbak har gitt ut er "Rolf Jacobsen. En dikter og hans skygge". Dette er den biografien Røsbak sjøl er mest fornøyd med. Her fikk han virkelig brynt seg. Han var sjøl en nær venn av Rolf Jacobsen, og kom fort opp i et dilemma: hvordan skulle han behandle dikterens forhold under krigen, hans NS-tilknytning, som Jacobsen sjøl fortiet? Hvordan skulle han legge dette naturlig inn i livsberetningen uten at det tok fullstendig over? Godt hjulpet av Jacobsens to sønner Trond og Bjørn, løste Røsbak oppgaven på et vis som han har fått mye ros for, med nødvendig avstand, og likevel med varme og kjærlighet. Da boka kom ut i oktober 1998, skrev forfatteren og kritikeren Einar O. Risa i Stavanger Aftenblad: ”Er det lov å være begeistret uten at ordene blir store og korrupte og mister mening? Bare skrive at det har vært en stor opplevelse å lese Ove Røsbaks biografi. Nettopp det: En stor leseropplevelse.”