Ove Røsbak

"Når tida kjæm"

"Når tida kjæm" er Røsbaks 8de diktsamling og hans første bok siden 2002. Ove har alltid regnet seg først og fremst som lyriker, og det er i år 30 år siden han debuterte 19 år gammel med diktsamlinga "Lævandes dikt". Kritikerne gikk med en gang i taket over småbrukersønnens talent, og i og med at han brukte sin Furnesdialekt, var det nærliggende å putte ham i bås med Alf Prøysen. Det nesten ingen visste, var at det var under et utvekslingsopphold i USA som 17-åring at Ove hadde funnet fram til dialekta si og sine temavalg. De første samlingene hans kom som perler på en snor, og de var alle skrevet i et modernistisk formspråk. Men fra hans femte samling "Nå dreg du nattgardina frå" (1985) begynte han å skrive mer og mer på rim og rytme, og brøt dermed med tidas kotyme. I den nyeste samlinga, som kom ut rett etter 17. mai, er godt over halvparten av tekstene på rim og rytme. Dette lokker til seg tonesettere, og mange av Norges framstående komponister har tonesatt Røsbaks dikt. Temaene i "Når tida kjæm" er mange, men de tar opp tråden fra "Nå dreg du nattgardina frå" ved å pendle mellom lys og mørke, liv og død, kjærlighet og svik, erotikk og savn. I Hamar Arbeiderblad skriver kritikeren Geir Vestad: "Ove Røsbaks nye diktsamling er hans beste noensinne. Han har alltid skrevet dikt som oppleves som nært til livet, tett til det innerste, varsomt om det vondeste. På sitt beste stryker diktene hans over strenger som dirrer like sterkt av lykke som av sorg."
"Dikt uten dikkedarer" kalte Liv Riiser i Vårt Land Røsbaks nye diktsamling"
Aftenpostens anmelder Mariann Enge skriver om boka: "Ove Røsbak skriver stilsikkert, musikalsk og varmt innenfor sin genre..."
Røsbak er opptatt av å bringe lyrikken direkte til publikum, gjennom opplesningene han holder. Han mener bestemt at dikt lever best fra øre til øre og fra øye til øye, for eksempel under pubkveldene på Lillehammer Bryggeri som går under navnet "Røsbaks aften"
"Dette er en bok med mange sangbare, sårbare strofer (men også mesterlige frie vers) som kunne fortjent å bli folkeeie - som en Burns, Fröding eller Prøysen. Ikke i absolutt alle tekstene bærer tonen like godt hele veien, men ofte nok til at dette må betegnes som en av de virkelig oppsiktsvekkende utgivelser i lyrikkåret." Eirik Lodèn, Stavanger Aftenblad
Er nå kommet ut i nytt opplag.