Forfatteren
Barnebokforfatteren
Ove Røsbak har gitt ut fire barnebøker. Den første, ”Trollstenen” kom ut i 1984 og kom som film i 1987, regissert av Alexander Røsler. Plata ”Trollstenen og Sommerfuglfinken” med Røsbaks opplesning + musikk av Sigmund Groven kom i 1986 og ble innstilt til Spellemannspris i barneklassen i 1987, uten å få prisen. I 1994 kom Oves tredje barnebok ”Nissen på Haugen” ut, med illustrasjoner av Kjell E. Midthun. Boka kom på Bokklubbens barn og ble en suksess både blant publikum og kritikere. Akkurat som ”Trollstenen” ble det laget barnetime for de minste av boka, på ny med musikk av Sigmund Groven. Boka er oversatt til japansk, og det er nå følerer ute for å få den oversatt til latvisk og estisk. For mange er denne boka blitt en juleklassiker. Da ”Nissen på Haugen” kom ut, skrev Harriet Eide: ”Som de kan glede seg, de som får den under treet. Helst burde vi alle få den på trygdekassa…” Oppfølgeren til denne boka ”Gubbe Grå i Berget det blå” – også illustrert av Midthun, kom i 1996.
Prosaforfatteren
Ove Røsbak ga ut sin første prosabok, novellesamlingen ”Husimellom” i 1984.
Boka kom ut på Bokklubben Nye Bøker, og lommeboka til en til da fattig, men lykkelig lyriker este plutselig faretruende ut. Røsbak prøvde seg på sin første roman, ”Like før” i 1987. Boka er en skildring av pubertet, vennskap og gryende erotikk og egner seg godt for ungdom. 
Sammen med forfatteren Roy Jacobsen vant Røsbak i 1987 ekstraprisen i Cappelens romankonkurranse for denne boka. I 1990 ga han ut sin andre roman, ”Tredjemann”, og i 2002 den historiske romanen ”Margrete. Nordens dronning”. Sistnevnte bok ble en salgssuksess til tross for at ikke noen bokklubber satset på den, et godt eksempel på at lesere finner fram til kvalitet uten bokklubbers hjelp. I forbindelse med det gode salget uttalte forlagsredaktør Hans Petter Bakketeig i Gyldendal: ”Jeg tror en nøkkelforklaring til suksessen er at forfatter og forlag har valgt å ta historie og historisk stoff på alvor.” Kritikeren Geir Vestad i Hamar Arbeiderblad skrev: ”Som helhet representerer boka et vellykket forsøk på å levendegjøre historien. Men først og fremst er det som fortelling boka imponerer. Det som nå blir spennende, er å se hvordan Ove Røsbak går videre og kanskje beveger seg nærmere inn i det lokale igjen ut fra den nye sikkerheten som folkelig forteller han har opparbeidet seg.”
Dramatikeren
Ove Røsbak har skrevet fem skuespill av forskjellig slag. Det første het ”Hopp og sprett og tjo og hei” og var et stykke basert på Prøysenskikkelser som han skrev for Hedmark Teater i 1989. Det andre var Radioteatrets stykke ”Djupe daler har liten himmel”, framført i Radioteatret 1990. De to neste skuespillene ble skrevet for Kristindagene på Sel i Gudbrandsdalen. Røsbak flyttet til Sel i 1989 og var med på å bygge opp disse dagene, som har Sigrid Undsets romanskikkelse Kristin Lavransdatter i kjernen. Røsbak skrev to historiske spel: ”Romund og kongen” og ”Pilegrimane” som ble framført utover på 1990-tallet med stadig økende suksess, og som pustet liv i et gryende amatørteatermiljø på Sel og Otta. Dessverre ble stykkene tatt av plakaten etter noen år, til tross for at landskjente kritikere skamroste forestillingene. Ida Lou Larsen skrev svært begeistret i Nationen, og i GD skrev Live Sætre om ”Romund og kongen”, med Sverre Bentzen i hovedrollen: ”Et slikt spel om Olav Digre og innføringen av kristendommen kan lett få noe endimensjonalt over seg. I den fella har ikke Ove Røsbak gått.” I 2003 ble stykket ”Pilegrimane” videreutviklet og tilpasset Maihaugen på Lillehammer, og folk fra Lillehammer Amatørteater fylte rollene i ”Lussinatt”. Stykket ble spilt i romjula, og det var bikkjekaldt, men skuespillet og skuespillerne gjorde likevel dypt inntrykk på publikum.
Lyrikeren
Det var som lyriker Ove Røsbak debuterte, og det er som lyriker han har nådd mest fram til publikum. I midten av mai 2008 ga han ut sin åttende diktsamling, ”Når tida kjæm”. Det er den diktsamlinga dikteren er desidert mest fornøyd med fram til nå. Den tar opp igjen mange tråder fra samlinga ”Nå dreg du nattgardina frå” fra 1985. Der dikter Røsbak nært og sterkt både om de mørke og de lyse sidene av livet, i tillegg til at han i mange dikt prøver ut tradisjonelle versemål. Det gjør han også i ”Når tida kjæm”, og vi bringer her et eksempel:
I smilet ditt
I smilet ditt er det ei ørlita demring.
Smil åt øss, mørket er stort.
Så vakjin du ligg nå i soloppgangstima
når natta gir tapt og går bort.
Stig sakte frå sømna, kom dagen i møte,
ælle ting hende så fort.
I blikket ditt ser je ei natt uten ende.
Smil åt øss, mørket er stort.
Snart er du vaksin og læs detti diktet.
Ælle ting hende så fort.
I smilet ditt er det ei ørlita demring.
Smil åt øss, mørket er stort.
